Nye Twitter-brukere har en tendens til å bare poste statusoppdateringer a la Facebook, og det tar tid å oppdage mulighetene i nye medier. Hvem vet hva glamourmodellene og partygutta vil bruke Twitter til?”

Implisitt i disse to avsnittene ligger det jo at glamourmodellene og partygutta vil bruke mikroblogger og andre blogger på en annen måte enn akademikere og skribenter, altså at det finnes en forskjell i bruken på høy og lav. Jeg prøvde å si noe om at det var færre muligheter på twitter for “glamourmodellene og partygutta” enn på andre, konkurrerende nettmedia. Jeg prøvde ikke felle en historisk dom over twitter.

Jeg forstår at jeg beveger meg inn på et minefelt fordi liknende spådommer har hatt en tendens til å bli knust av historiens gang. Men jeg tror fremdeles at twitter må forandre seg skal det bli et sted for andre enn dem som nå er i flertall.

Ellers fører du gode argumenter mot å gjøre spådommer generelt, på tross av at dette ble innledet av noe som minnet om en spådom fra din side.

Det jeg hevder er at brukerne og bruksområdene for bloggtjenester og -systemer har blitt mer mangfoldige. Men verktøyene har ikke endret seg vesentlig siden 2003. Endringen handler i all hovedsak om fenomenets kulturelle penetrasjon.

Men ja, de tidlig tilvente er som regel ressurssterke og velutdannede. Det former også bruken av et gitt medium i den første fasen.

At twitter kan utvikle seg til noe annet kan godt være, men foreløpig har facebook mange flere elementer som gjør at det appellerer til de store massene.

Beskyldningen om at jeg legger til grunn et statisk syn på lavstatus/folkelig/maskulint, er noe som alltid kommer opp når man diskuterer klasse, og det på tross av at det nok ikke finnes en eneste klasseanalyse som ikke erkjenner at ting endrer seg. Jeg presiserer også det.

Men du selv godtar jo min “statiske analyse” av hva som er lavstatus og folkelig når du sier at bloggen etter hvert brukes til sosiale aktiviteter og derfor er blitt mindre elitepreget. Det er jo nøyaktig det samme: Det lavere lagene kommer når de ser muligheter for å være sosiale. Det er et fenomen som er rimelig allment og uavhengig av tiden vi lever i. Det som endrer seg er jo mediene folk bruker.

Derfor: Skal man prøve å si noe om tendenser, må man se etter hvilke muligheter som ligger i twitter for en annen type kommunikasjon enn den som føres nå. Jeg prøvde å si at foreløpig ser jeg ingen ting ved mediumet som gjør at det vil bli et massefenomen, men twitter har sikkert en hel del folk som jobber for å utvikle det videre, hva vet jeg.

At et par glamourmodeller snuser så vidt på twitter trenger ikke bety noen ting. Foreløpig er de et lite mindretall. Twitter må ikke nødvendigvis gå samme vei som facebook.