11.05.2009
Grünergate
For et par uker siden skrev jeg kort om @mikkelgruners kalkulerte sabotasje-aksjon mot nettavisenes umodererte Twitter-felter. Siden den gang har Mikkel fortsatt aksjonene, og har også høstet reaksjoner, både fra twitrere og de som ble rammet. Gjerningsmannen selv har også skrevet utfyllende om terrorvirksomheten under tittelen En Twitter-terrorists bekjennelser.
Mens jeg tolket stuntet som en ren kritikk av mangelen på redaksjonell kontroll, har Mikkel også en annen agenda: Opphavsrett. Hvem eier dine tweets? Ifølge brukeravtalen gjør man det selv. Gjør Dagbladet, NRK, m.fl. seg til innholdstyver når de integrerer Twitter-feeds, eller befiner vi oss i en gråsone der det under tvil kan være lov?
@jilltxt skriver også utfyllende om saken her, og peker på ett av de ubesvarte spørsmålene: Er det å bruke en hashtag ensbetydende med å gi kommersielle aktører grønt lys til å bruke tweeten din? Bruk av hashtags var en etablert praksis lenge før mediene kastet seg over Twitter, tross alt.
Terroristens bror @martingruner påpekte opphavsrett-problemet første gang jeg skrev om trøbbelet med Twitter (og har senere tatt det grundigere for seg på sin egen blogg), og jeg måtte innrømme at jeg ikke hadde tenkt så grundig over det.
Da vi først begynte å eksperimentere med Twitter-integrasjon i NRK så jeg ikke den store forskjellen på Twitter-feeder og andre feeder (eller annet embeddet eksternt innhold for den saks skyld). Det er tross alt ikke snakk om innhold fysisk lagret hos oss, men noe som foregår (tilsynelatende) uavhengig av oss.
Det ligger imidlertid en forskjell i at vi i dette tilfellet videreformidler hele det rettighetsbeskyttede innholdet, og ikke bare et utdrag og en lenke, slik f.eks. Dagbladet.no og VG.no gjør via Trackback-tjenester som Twingly.
Så: Jeg eier mine tweets. Samtidig publiserer jeg dem åpent på en plattform som “gir vekk” alt det jeg publiserer via RSS, og dermed underforstått oppfordrer andre til å spre innholdet rundt. Det er i utgangspunktet ingenting som hindrer meg i å putte @mikkelgruners twitter-feed i sidemargen min (rent bortsett fra fintfølelse).
Et underliggende premiss for den utstrakte bruken av RSS-syndikering er at innholdet skal kunne flyte rundt uavhengig av publiseringsplattform, men er det nødvendigvis uproblematisk av den grunn? Kan man se for seg at twitrere går til gruppesøksmål mot nettavisene på grunn av brudd på opphavsretten?
(Malapropos, eller kanskje snarere tvert imot: jeg skrev inn feil URL da jeg lette etter Mikkels blogg, og snublet med det over dette fine eksempelet på proto-mikroblogging.)
Siste kommentar fra Mikkel Gruner i hans bloggpost “En twitter-terrorists bekjennelser:
“Hele opphavsrett-vinkelen var vel egentlig mest et påskudd for å lage kvalm, men nå føler jeg meg jo forpliktet til å forvalte synspunktet.”
Jeg mener ikke det. Men skal man likevel ta debatten om opphavsrett, så er jeg blant dem som vel mener det blir rart å snakke om copyrights på tweets.
Det som opp mot valgkampen er mer interessant i debattere er partienes bruk av sosiale medier. Hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Og da konkret i denne saken: Bør et politisk parti gjengi en twitter-stream på sentral plass på egen nettside, og bør vi moderere den i det hele tatt? Valgpanelet.no har litt debatt om dette, hvor jeg har postet litt synspunkter.
Ellers synes jeg denne bloggen har noen kloke betraktninger:
http://folk.ntnu.no/sverrebu/politikkdyr/2009/05/twitter-media-og-politiske-partier-høyrefail-pt2/
Jeg er veldig fornøyd med begrepet “Grünergate”.
Det er synd at Mikkel brukte opphavrettighetsspørsmålet til å rettferdiggjøre en så morsom spøk. Den trenger vel ingen rettferdiggjøring.
Dessuten er vi vel alle for fri flyt av informasjon? Det tjener jo alle på, ikke minst småfolket som kan reklamere for bloggene sine på db.no med sine hastags.
Jeg er forvørig enig i at Erna er en amøbedildo. Det er sosialistisk propaganda på sitt beste!
@Bjørn Ove: Akkurat begrepet opphavsrett virker kanskje rart når man snakker om meldinger på 140 tegn, men det er jo ikke sikkert alle som twitrer er enig. Hva om jeg publiserte seksordsfortellinger eller haikuer på Twitter? Ville de vært beskyttet av åndsverksloven?
Jeg synes uansett eierskap og råderett er interessante spørsmål i denne sammenhengen, men min opprinnelige problemstilling er nok den viktigste: Hvem sitter igjen med ansvaret for de virkelige overtrampene?
@Mikkel: Godt å høre. Når historien om sosiale mediers inntog i Norge skal skrives, vil du forhåpentligvis bli husket som den første som tisset i punsjen i det dannede cocktailselskapet Twitter innledningsvis var.
@Markus: Jeg er for fri flyt av informasjon, jeg, men jeg kan ikke nødvendigvis ta for gitt at alle som twitrer er det, eller vil gå god for alle sammenhenger tweetene deres kan dukke opp i.
Men ja, det var kjempefestlig.